Fakta om narkotika

Her finner du faktainformasjon om narkotiske stoffer. Teksten er hentet fra Fakta om narkotiske stoffer som Sosial- og helsedirektoratet har utarbeidet sammen med Nasjonalt folkehelseinstitutt og Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS).

Klikk på punktene under for detaljert informasjon om framstilling, bruksmåter, virkninger, toleranse, avvenning og utbredelse av de forskjellige stoffene:

Cannabis - Hasj og marihuana
	Cannabis er fellesnavnet på hasj, marihuana og cannabisolje. Preparatene stammer fra planten Cannabis sativa, eller indisk hamp, en hardfør gressort som trives i subtropisk og tørt klima, men som kan dyrkes nær sagt overalt. I cannabis finnes kjemiske stoffer "cannabinoider" som gir rusvirkning.

Amfetamin og andre sentralstimulerende stoffer
	Amfetamin er et sentralstimulerende stoff. Det finnes flere hundre amfetaminforbindelser og amfetaminlignende stoffer. Amfetamin ble tatt i medisinsk bruk i 1927. Fordi det utvider luftveiene, ble det blant annet brukt til behandling av astma og forkjølelsessykdommer.

Benzodiazepiner og beslektede medikamenter
	Benzodiazepiner og tilsvarende medikamenter ble i sin tid markedsført blant annet som sovemidler som erstatning for langt mer toksiske barbiturater. Alle benzodiazepiner og beslektede medikamenter, som zopiklon og zolpidem utøver sin hovedvirkning på hjernens GABAbenzodiazepinreseptorer. De øker reseptorenes følsomhet for GABA slik at GABA-virkningene inntrer lettere.

Ecstasy
	Ecstasy er et syntetisk kjemisk stoff, som både er oppkvikkende (sentralstimulerende) og hallusinerende (psykedelisk). Ecstasy omsettes vanligvis som tabletter eller kapsler med farger og karakteristiske symboler som smilemunn og fredstegn under kallenavn E, XTC, ”lovedrug”, knips osv.

GHB
	GHB (gammahydroksybutyrat) er et stoff som forekommer naturlig i vev hos mennesker og dyr. Det antas å kunne ha visse virkninger i hjernen i de konsentrasjoner som normal kan påvises. GHB har vært og er i en viss utstrekning brukt som medikament, først og fremst som beroligende middel og sovemiddel.

Kokain
	Kokain er et sentralstimulerende stoff. Kokainprodukter utvinnes av bladene på buskplanten Erythroxylon cocae, som dyrkes i de østlige områdene av Andesfjellene, særlig i Bolivia og Peru. Store deler av den illegale kokainframstillingen skjer i Colombia.

LSD og andre hallusinogene stoffer
	Hallusinogene stoffer er samlebetegnelsen på en gruppe stoffer som er beslektet med hensyn til farmakologisk virkningsmekanisme. Stoffene har til felles at de påvirker sentralnervesystemet og kan fremkalle sansebedrag, illusjoner og hallusinasjoner, noen ganger også direkte symptomer på sinnssykdom.

Opioider - heroin, morfin og metadon
	Opioider er en felles betegnelse på en rekke stoffer som kommer fra opiumsvalmuen (opiater), eller kunstig framstilte stoffer med en tilsvarende virkning. Opium har vært brukt i flere tusen år innen folkemedisinen for å lindre smerter, i religiøse sammenhenger og som rusmiddel.

Blandingsmisbruk
	I løpet av de siste tiårene er det blitt vanligere at rusmisbrukere bruker flere rusmidler på én gang. Dette kalles blandingsmisbruk og kan ha flere årsaker. En rusmiddelbruker kan da innta for eksempel opioider og benzodiazepiner samtidig.

Sniffestoffer
	Siden begynnelsen av 1800-tallet har det vært kjent at en kunne inhalere stoffer for å bli beruset (kloroform, lystgass og eter). Allerede 40–50 år før eter ble benyttet som narkosemiddel, hadde det vært brukt som sniffemiddel. Det gikk den gang en epidemi over England, som spredte seg til Frankrike og Tyskland.

Avhengighet
	Felles for alle rusmidler som blir presentert her, og tobakk (nikotin), er at bruken kan ta en form som vil kunne fylle kravene til diagnosen «avhengighet». I følge et diagnosesystem (DSM-IV) stilles diagnosen avhengighet når 3 av de 7 nedenstående punktene har inntruffet i løpet av siste år.

Narkotikarelaterte dødsfall
	I Norge er det to instanser som registrerer narkotikadødsfall, Statistisk sentralbyrå (SSB) og Kripos. SSB’s tall fremkommer på grunnlag av rettsmedisinske obduksjonsrapporter og legenes dødsmeldinger. SSB koder dødsårsakene etter en norsk utgave av den internasjonale klassifikasjon av sykdommer, ulykker og skader (ICD -10).

Informasjonen legger vekt på skader som bruk av narkotika kan gi på kort og lang sikt. En del skadevirkninger råder det fortsatt usikkerhet om, særlig om skadene vil være uopprettelige. Dette gjelder særlig senskader.

Det har skjedd en økning i beslag og bruk av narkotika i de fleste land i Vest-Europa de siste tiårene. I tillegg er det lansert "nye" narkotiske stoffer. Brukermiljøene er også blitt annerledes. Ikke bare mennesker med sammensatte problemer tyr til narkotika når de møter vansker i tilværelsen, men også personer som lever et tilsynelatende stabilt liv, søker spenning og opplevelser på denne måten.

Det er all grunn til å advare mot bruk av narkotika. Risikoen for å bli påført alvorlige helse- og sosiale skader er betydelig. All produksjon, bruk, besittelse, omsetting, innførsel og andre former for omgang med narkotika, som ikke er forordnet av lege, eller medvirkning til dette, er straffbart.